Hva er så ledelse? For meg består det av tre steg:

1. Samle informasjon: Det kommer fra folk, både intern og ekstern, og det kommer fra ulike kilder. Det kan også sees på som signaler, signaler på det som skjer rundt oss.
2. Prosessere: Der jeg prosesserer alle de signalene til en eller annen form som er sammenhengende. En form for mening, som så kommuniseres.
3. Kommunisere: Kommunisere den meningen og den retningen. Når man gir, vil man da igjen få nye signaler i samspillet.

Da jeg tok «Ledelse; Makt og mening» på BI i fjor, oppdaget jeg at dette i stor grad speiler Karl Weicks teori om sensemaking, eller meningsskaping. ¹ For Weick er dette en kontinuerlig prosess som både er retrospektiv (fordi du må se bakover for å skape mening), og sosialt forankret (vi snakker med andre for å forstå det som skjer). En nyere iterasjon av modellen, basert på et systematisk litteraturstudie av 402 artikler, nyanserer dette. Der beskrives meningskaping som en individuell prosess i tre steg: Sensing, labeling og seizing. ²Det vi som ledere kan gjøre er å bidra til denne prosessen, ved å for eksempel sette ting i sammenheng og forklare hvorfor.

Zaleznik skrev allerede i 1977 at ledere og administratorer er fundamentalt ulike roller. Administratoren sikrer orden og prosess, lederen skaper mening og retning. [^zaleznikmanagersleadersare1977] Hvis LLM-er nå overtar mye av administrasjonen, burde det være utelukkende positivt for oss ledere. Men erfaringen etter noen uker med langt mindre administrasjon er mer nyansert.

1. Dopamintørke. Administrasjonsoppgaver er jo gjerne der jeg umiddelbart får positive følelser (antagelig i form av en dopaminboost) og completion bias³. Meningsskapende arbeid tar lengre tid å se effekten av, og gjennom en arbeidsdag erkjenner jeg at det finnes en glede i balansen mellom de to.
2. Lederutvikling mister en arena. Å systematisere informasjon er en måte å onboarde nye ledere, og selv få nye perspektiver. Når den arenaen forsvinner, må vi finne nye måter å dyrke ledertalenter, slik vi tilsynelatende allerede må gjøre med juniorutviklere.^{4 5 6 7}
3. Å fullføre oppleves annerledes. Det er ikke det samme å «fullføre» en oppgave, når det jeg strengt tatt har gjort er å be «noen andre» gjøre den for meg. Eller, strengt tatt så har jeg jo også trykket Allow et par ganger.

Mange mener at med utviklingen av agentisk koding, blir hva vi bygger mye viktigere. Innen typiske produktutviklingsteam vil det bety at vi kan bruke enda mer tid på å snakke med og forstå brukere. ⁸ Erfaringen til teamet, domenekompetansen, og hvor godt vi samhandler, vil bety mye for om vi kan stake ut en kurs og skape fart mot den. For en ting er jo å bygge selve løsningen. Noe helt annet er å få ting til å spille sammen. Da må vi spille godt sammen som mennesker for å eventuelt kunne styre agentene.

(Og siden vi er inne på det: Jeg bruker ikke agenter til å skrive noe her for meg, men de benyttes til sparring, research og redaksjonelle oppgaver.)